Industri og andre foretak i Somdalen
(tidligere og nåværende)
1. Kverna i Kvernstufossen.
2. Saga i Sagfossen.
3. Somdalen Teglverk.
4. Somma Sag.
5. Somma Ved.
6. Spiralux AS.
7. Eilo Tre.
8. NEU Norsk Eksport Utvikling AS.
9. Transportfirmaer.
1. Kverna (mølla) i Kvernstufossen.
Der Somma kommer ned til Lysti(g)-kroken, danner
den Kvernstufossen, som har fått navnet sitt etter
kverna (mølla) som ble satt opp i 1809. Mølla var på vestsiden av elva og var i
drift til slutten av 1800-tallet. Mølleren bodde i en liten stue som ble satt
opp. Kvernstua, småbruket som ligger der i dag, har da naturlig sitt navn etter
denne stua.. I min tid som guttunge lå det en eller flere møllesteiner
(kvernsteiner) igjen etter mølla. Denne kverna var drevet av vann og vasshjul.
Kverndammen på oversiden av fossen, er 3 meter høy og solid bygget av stein,
ligger der også i dag, men dambrua var allerede borte
da jeg var guttunge. Både fossen og småbruket har naturlig fått navn etter
kverna.
2. Saga i Sagfossen.
Noen hundre meter ovenfor Kvernstufossen ligger Sagfossen.
Her har det en gang i tiden ligget et sagbruk, og navnet på fossen kommer
naturlig derfra. Saga ble drevet av vann og vasshjul. I min barndom (i
1940-åra) så vi rester av sagbygningen og noe utstyr. Dammen, bygd i stein, har
nærmere 4 meters høyde og 3 meters bredde og meget solid bygget, ligger øverst
i fossen og er også intakt i dag, unntatt dambrua –
den var også borte i min barndom. I den østre dammuren
ser vi hullet hvor vannet ble tatt inn i vannrenna ned til sagbruket. Hullets
nedre kant ligger 1,85 meter under damtopp. Med
magasinet og vannføringen det ellers var i elva, ble det nok vann til den
aktuelle sagingen. Saga lå på østsiden av elva nedenfor fossen (på motsatt side
av hvor Samsjøveien går). Man kan stå oppe på Samsjøveien og se ned på elva og på stedet hvor saga lå
(hvis ikke skogen hindrer utsikten). Sagas tilblivelse: I 1793 fikk eier av
Somdalen Østre, Ole Narvesen Somdalen sammen med Tron Trulsen Bergsund bevilling på en bygdesag,
og saga ble satt opp i fossen som da fikk navnet Sagfossen.
Tron overdro etter få år sin halvpart til sønnen Helge Kvernstuen. For å vise
verdien av anlegget nevnes at Helge i 1826 solgte sin andel av saga med
tilhørende rettigheter i Somma elv til Gudbrand
Torkildsen Flaskerud (Fjøsviken) for 70 spesiedaler.
3. Somdalen Teglverk.
(Jeg vet ikke hva teglverket
hette, men jeg har kalt det som ovenfor)
Lenger ned i elva, ved
Verkekulpen, like ved småbruket Verket, har det ligget et teglverk. Småbruket
har naturlig fått navnet sitt av dette, da arbeiderne bodde der. Teglverket
produserte både murstein og takstein. Nåværende eier av småbruket Verket, Rolf
Sæther, har funnet begge deler der teglverket lå. Produksjonen var
sannsynligvis for det lokale markedet i Ådalen.
Det kan se ut for at det også
var fagfolk fra Hadeland som arbeidet ved teglverket, antakelig fra Onsaker
Teglverk på Jevnaker. Rolf Sæther opplevde for noen år siden å få besøk av
norsk-amerikanere, som kom til Verket for å se hvor deres forfedre hadde bodd
og arbeidet på teglverket. Da dette var folk med aner fra Hadeland kan det
tenkes at teglverket var en filial under Onsaker Teglverk? Eller var det Nordre
Somdalen gård som hadde hyret fagfolk fra Onsaker? (Teglverket lå på Nordre
Somdalen gårds grunn).
Det er uklart når Somdalen
Teglverk startet opp, men det blir påstått at dette var forløperen til
Skollerud Teglverk (Teglbrænderi), som ble anlagt i
1877 med 7 ansatte. (Det er påstått at det ble produsert takstein på Skollerud
til ca år 1900, og med 3 – 4 ansatte på slutten).
4. Somma
Sag.
Somma Sag lå ved Samsjøveien, nær
1 km fra riksveien. Saga lå på Østre Somdalen gårds skoggrunn. (Nå ligger Somma Ved på samme stedet). Saga ble bygget av Kristian og
Anders Hval i 1921/22, da de trengte trelast til å bygge ny låve på Østre
Somdalen gård (Hau`en). Saga var en moderne sag for
sin tid, med elektriske motorer og dobbel spindel (2 store tømmertakende
sirkelsager på samme aksling). Den hadde dermed to sagbenker, en for kanting og
en for kløyving/splitting av tømmerstokken. Jeg vil anta at man kunne skjære ca 15 – 20 m3 tømmer pr. dag. Med full drift og fullt
mannskap trengte man på en slik sag 8 – 10 mann, antar jeg: En til å rulle inn
tømmerstokker. Hvis denne rakk det kjørte han også inn tømmer fra nærliggende
lunne – gjelder for tiden før ca. 1950. Etter den tid benyttet man traktor
eller truck/hjullaster. Inne på saga var det 2 mann på hver sin sagbenk, sagmester og bakgutt, til sammen 4 mann. Honkapperen som kappet hona opp
til vedlengder var også inne på saga. Ute var bord-
og plankesjauerne, som bar trelasten til plankestablene og stablet – dette
kunne dreie seg om 2 – 4 mann. I Fægris tid gikk han
over til å frakte trelasten på traller som man skjøv på en skinnegang. Sagflisa
falt rett ned i kjelleren (rett og slett et hull under saga). Hvis ikke
gårdbrukere i nærheten hentet flis raskt nok unna, måte en mann også trille
unna flisa til flishaug. Da Olav Fægri drev saga,
monterte han også flisavsug med flisrør til haug.
Olav Fægri hadde også høvel i saghuset, og produserte
mest høvlet last.
Saga ble nok bare i
unntakstilfeller kjørt med fullt mannskap, og dermed lavere kapasitet.
Etter at Kristian Hval døde
(han ble skutt av tyskerne 15. april 1940), var det hans datter Kirsten og
Anders Hval som var eiere av saga. Etter Anders overtok hans døtre Inger (Hval)
Enger og Kristi Hval farens andel, og ble eiere sammen med Kirsten (Hval) Konstad. Takk til Inger Enger som har gitt meg mange
opplysninger om saga.
Foruten å skjære materialer
til gårdenes behov, ble den også brukt til leieskjæring (leieskur) til
husbyggerne i nabolaget. Folk som skulle bygge hus kjøpte tømmer eller fikk
hogge for en rimelig pris hos skogeiere, og fikk skåret (skuret) stokkene på
saga. Mange av husene bygget før 1950-årene, er nok satt opp med trelast fra Somma sag.
I periodermed
leieskjæring var det Ragnvald Hallingby og Jon Andersen. Olaf Løvskogen kom til
etter hvert. Eller ble saga leid ut en tid.
Av leietakerne kan nevnes:
-
Helge Åby drev den noen år. Samtidig drev han
Egge Sag på Ask.
-
Heen
Dampsag i noen år. I to sesonger i denne tiden ble saga, på utleie fra
Dampsaga, drevet av en kar som het Bårnås fra
Drammen.
-
Olav
Fægri leide og drev saga i en 10-års tid fra 1947 –
1957.
-
Spiralux leide og drev saga i tiden 1957 – 1967.
Jeg husker godt at vi barna
brukte sagtomta og plankestablene til å leike i på
kveldstid og i helgene i siste halvpart av 1940 – årene. Særlig var det morsomt
å leke gjemsel oppe under taket på plankestablene, samt å balansere og hoppe i
sagflishaugen fra blåserørene for sagflis. Helt ufarlig var vel ingen av
delene.
Omkring 1970 ble sagutstyret solgt til en kar fra Begnadalen (?), og det var
bare et tomt saghus som sto igjen.
I dag driver eieren Lars
Groseth vedproduksjon på tomta (Somma Ved). Han har
også montert en enkel rammesag på stedet. Så muligheten for å skjære tømmer er
fortsatt til stede.
Jeg vil gjerne skrive littt om saga bruk slik jeg husker det fra min barndom. Da
saga ble drevet av Olav Fægri i tiden 1947 og 10 år
utover. Han produserte både skurlast og høvellast på bruket.I 1947 var min fetter Arne
Raastad og jeg som 11-åringer «ansatt» om sommeren. Vi gikk annen hver dag på
skolen, så dette passet bra for oss. Jeg husker hvor stolt jeg var da Arne en
dag kom og fortalte at Fægri`n, som vi kalte han,
hadde spurt om Arne kunne få medd seg en gutt og
trille flis. (Arne sto på så god fot med Fægri`n).
Arbeidet besto i å trille flis fra kjelleren under saga og bort til flishaugen.
Kjelleren var et stort hull som var gravet ut og hvor sagflisa falt ned fra
sagbladene.
Som utstyr hadde vi 2 skuffer
(spader) og en stor og tung trillebør, som var laget av trelast. Til å begynne3 med hadde vi nok vanskeligheter med å balansere
trillebøren i tom stand, men det gikk forbausende fort å mestre den fullastet
med flis. Og jeg kan fortelle deg at det var to gutter som følte oss skikkelig
karslige da vi drev på med arbeidet.
Men høste samme året monterte
Fægri blåseinnretning på flissystemet,
slik at flisa ble blåst direkte ut på flishaugen. Slik gikk det til at Arne og jeg , i en alder av 11 år, ble rammet av rasjonalisering på
grunn av den tekniske utviklingen.
Jeg besøkte Olav Fægri 10.01.2007. Med fødselsdato 21. september 1910, ar
han på sitt 97.ende år, og sammen med sin kone, Siri, som allerede var fylt 97
år, nøt de sitt otium på Hønefoss omsorgsenter på
felles rom.
Olav fortalte: « Jeg leide
saga i 3 - og 5 – årsperioder, og drev den i hvert fall i minst 10 år (ca. 1947
– ca. 1957). Jeg leidde også rom hos en av eierne, Turid og Anders Hval på Østre Somdalen
gård (Haue`n),
hvor jeg også hadde kosten. Ole Olsen var min sagmester, og han leidde rom hos
Marie og Andreas Håkonsen, like i nærheten av saga. Allerede første året
anskaffet jeg mine egne maskiner, som besto av, etter datidens standard, en
moderne tørrkløvsag med tynne blader og en høvelmaskin. Så jeg benyttet sagas
opprinnelige utstyr bare når jeg skar tømmerstokker.
Jeg kjøpte vanligvis plank
fra andre sagbruk, og kjørte disse gjennom min egen tørrkløvsag. Deretter
høvlet jeg bordene i høvelen min. Vi laget mye listverk, men mest paneler.
Størrelsen på produksjonen var slik at jeg lastet opp 2 jernbanevogner hver uke
på Somma stasjon på Sperillbanen. Eskild Gundhus, som hadde lastebil, transporterte og lastet opp
høvellasten på jernbane.
Jeg husker forresten at det
ble fortalt at det hadde vært et ekstra stort sirkelsagblad for skur av ekstra
grovt tømmer på Saga, men dette hadde visstnok blitt stjålet og aldri kommet
til rette.
Høvellasten solgte jeg til et
stort firma i nærheten av
Oslo – husker ikke navnet i faarten,
men eieren var et Bergensfirma.
Av ansatte hadd jeg 3 – 4 mann: Ole Olsen, Egil Odda, Olaf Løvskogen
og Erik Håkonsen (Egil begynte i 1947 og sluttet i 1950 og dro til sjøs).
Før jeg startet opp på Somma-saga gikk jeg Buskerud Landbruksskole, deretter tok
jeg den private Hammers Skog- og Landbruksskole på Lillehammer», avsluttet Olav
Fægri.
Sperillbanen ble nedlagt i
1957. Det blir påstått at den siste vognen som ble lastet opp på Somma jernbanestasjon var en vog med høvellast fra Olav Fægri på Somma Sag. Og dette var
kanskje også den aller siste jernbanevognen på Sperillbanen.
5. Somma Ved.
Far og sønn, Andreas og Lars
Groseth, driver Somma Ved, som de etablerte 2002. De
driver produksjon av brenneved, og bruker ca. 2 – 300 fastm3 tømmer årlig i
produksjonen. Lars Groseth er eier av Somdalen Østre gård (Hauen).
Les mer om Somma Ved på deres hjemmeside, og linken
til den finnes på samlelinken nederst på Index-siden.
6. Spiralux A/S
Spiralux A/S ble startet i november 1956 og ble først kalt «Bergsund og Nilsen A/S». Ifølge Ådalsboken 1914 – 1957 var
innehaverne Knut og Trond Bergsund og T. Nilsen, med
førstnevnte som disponent. Spiralux hadde først
tilhold i lokalene til tidligere Torvstrøfabrikken på Hallingby frem til 1963. Da
flyttet bedriften inn i sine nye lokaler ved Somma
jernbanestasjon, hvor bedriften holdt til inntil den ble nedlagt i 1992.
Stifterne av Spiralux var egentlig 5 menn, Brødrene Knut og Trond Bergsund, to brødre som hette Nilsen og Åge Conradi, de 3
siste fra Oslo-området. Allerede etter kort tid overtok Knut og Trond Bergsund eierskapet 100 %.
Det var brødrene Nilsen som
hadde patentet, som stammet fra Argentina. En spesial-høvelmaskin høvlet av en
30 cm lang høvelflis, og denne inntok en spiralform, derav navnet Spiralux. Her ble patentet brukt i produksjon av lette
skapdører der man benyttet tynne trefiberplater på inner- og yttersiden montert
på en treramme, og fylte mellomrommet mellom platene med disse
høvelflis-spiralene. Disse ble for øvrig høvlet av 30 cm lange bordbiter, med
tykkelse tilsvarende hulrommet mellom platene. Spiralene ble lagt inntil
hverandre og limt fast til trefiberplatene. Skapdørene ble dermed både godt
avstivet og lettere enn kompakt tre.
Flisspiralene av tre ble
etter hvert erstattet av et rutesystem av spesialpapp, som hadde limfuger på begge sider.
Fra starten av var produktet
skapdører, samt underleveranser til skapfabrikker. Etter hvert produserte man
også frontesystemer og skapsider.
Som grunnlag for trelasten som ble brukt i produksjonen benyttet man tømmer fra Østre Bergsunds skog, skåret på Somma
Sag, senere på egen sag ved fabrikken. Trespiralene
ble laget av furu, mens rammene ble laget av gran. I frontesystemet
brukte man først gran, men gikk senere over til innkjøpt abachi.
Produktene ble solgt til
forhandlere over hele Sør-Norge – mye gikk til Trondheimsområdet. Og
årsomsetningen lå på flere millioner kroner.
Fra starten av var det 8 – 10
ansatte. På det meste (i førsten av 1970-årene) var det ca. 25 ansatte.
Knut og Trond Bergsund eide bedriften til ca. 1987, da bedriften ble
solgt til Østlyngen Industrier. Knut Bergsund var
daglig leder frem til sin død i 1982, mens Kjell Midthaug var daglig leder 1982
– ca. 1987. (Takk til Kjell som har gitt meg opplysningene til denne omtalen av
Spiralux). De siste årene (1987 til ca 1992) var Nils Østlyngen/Kjell Rønning daglige ledere. I
denne siste perioden under Østlyngen Industris ledelse produserte var
hovedproduktet finere gulvbord, men de produserte også en tid laminerte
vindus-utforinger.
I tiden fra 1957 til ca. 1967
leide man Somma Sag, der man også innstallerte
en del eget utstyr, som man flyttet med seg da bedriften etablerte sitt eget
sagbruk på fabrikkområdet. Olaf Løvakogen var sjef på
sagbruket i alle år, både under perioden på Somma
sag, og senere på Spiralux egen sag. Foruten skur til
egen produksjon, var leieskur viktig.
7. Eilo Tre
I 1996 kjøpte Eilo Tre fabrikkbygningene etter tidligere Spiralux AS på Somma. Eier og
daglig ledr: Elling Elsrud. Produktet er tretak, dvs.
staver som lages av malmfuru. Stavene er kileformete og produseres i
forskjellige profiler og størrelser. Foruten at de brukes som tretak, benyttes
de også som «værhud» på utsatte yttervegger.
Stavene er benyttet på flere
kjente bygg – mest kjent er kanskje veggkledninger i Rena militærleir.
Ca år 2000 solgte Elsrud fabrikkanlegget og flyttet flyttet produksjonen opp til Elsrud på vestsiden av
Sperillen. Kjøper av fabrikkanlegget var NEU Norsk Eksport UtviklingAS,
mens …. kjøpte saga med påstående tomt.
Se for øvrig Eilo Tres hjemmeside. Se link under Index.
I den tiden Eilo Tre eide «Spiralux-anlegget»
(1996 – 2000), ble deler av anlegget leiet ut til følgende:
-
Herman
Øvstetun & Sønn, som produserte gulv, skipsgulv
etc.
-
Magne
Fingarsen, laftekurs for Friundervisningen
-
Thorsen,
oppbygging av biler for rallycross.
-
Svend-Otto
Sundby, drev sagbruket.
8. NEO - Norsk Eksport Utvikling A/S
Som nevnt ovenfor kjøpte
firmaet Tidligere Spiralun-anlegget bortsett fra
sagbruket, fra Eilo Tre i år 2000. Firmaet er et
aksjeselskap som eies av Bjørn Olsen og Margaret Olsen. Firmaet driver kjøp og
salg av kopimaskiner, som samles inn fra hele Sør-Norge og selges til 27 land
rundt om i verden. Omsetningen er ca. 10 millioner kroner og har 4 ansatte.
(ca. år 2010).
Firmaet leier også ut deler
av anlegget som verkstedlokaler til Einar Tangen, for reparasjoner og
istandsetting av biler for bilcross.
9. Transportfirmaer.
Eskild Gundhus/Paul
Gundhus – Gods- og melkerute
Finsand/Somdalen/Hønefoss
(1938 – 1991).
Eskild Gundhus
begynte forsiktig i 1938/39 med å assistere Alfred Antonsen fra Hallingby, som
drev ovennevnte rute. Under 2. dre verdenskrig
overtok Eskild kjøringen. En tid etter frigjøringen drev han med 2 biler. Den
ene ble kjørt av Eskild, assistert av Johan (Bobbe)
Vatningen, og gikk i gods- og melketransport, mens den andre ble kjørt av
Gunnar Vatningen og Einar Brubråten, og gikk mye i kubb og ved-transport.
Bilene gikk også en tid i transport av høvellast fra Somma
Sag til Somma jernbanestasjon.
Figur 1 Eskild Gundhus og Johan (Bobbe) Vatningen foran godsbilen sin ved Ringerike Meieri.
Melken ble den gang levert i
store melkespann opptil … liter. Disse måtte handteres manuelt fra melkerampe
over til lasteplanet. Også melsekker på opptil 100 kg måtte også handteres
manuelt. Så det var mange tunge tak for en sjåfør.
Grunnet sykdom ga Eskild seg
med gods og melkeruten i 1968, og sønnen Paul overtok. Han kjørte daglig inntil
1984/85, og gikk da over til kjøring noen dager i uka, kombinert med kjøring
for Norpapp Industrier til 1991, da han gikk over til
fast kjøring for Norpapp.
Brødrene Bakken Transport (1943 – 1970)
Brødrene Kristian og Gudbrand
Bakken startet sin virksomhet med å kjøre med hest,noe mange i den tiden gjorde. Våren 1943 kjøpte
de sin første lastebil, Chevrolet 1934-modell, reg.nr. F-13076 og med
førerhytte av stål. Under krigen gikk bilen på generator med knott av oreved som drivstoff (oreveden
ble brent i generatoren og dannet gass). Transportoppdragene varierte,
tømmertransport var ett av dem.
En Fargo 5,5 tonn, F-13175,
ble anskaffet i 1947, en 6 sylindret motor på 147 hk,
med stål førerhus og polstret innvendig. Bilen gikk for det meste i oppdrag for
Vegvesenet om sommeren og i tømmertransport om vinteren. Ca. 1950 ble det
mindre slit med tømmerlastingen, idet de kjøpte en Record
en-tromlet winsj. Den bygde de om til en enkel kran,
hvor wiren gikk over førerhuset til/langs et rør (uteligger) som var festet til
et «tårn» (to tømmerstokker). 2 mann betjente innretningen: en sto på taket og
kjørte winsjen, mens den andre dro ut wiren påmontert
tømmersaks, festet den i tyngdepunktet på stokken og styrte stokken inn på
lasset.
Transportløyve fikk de i i 1950 (hadde søkt fra 1946).
I oktober 1954 anskaffet de
sin første diesellastebil, en 12 tonns Bedford, 6 sylindret
74 hk motor (F-32263). Denne gikk stort sett i oppdrag for Spiralux
med transport av ferdigprodukter over store deler av Østlandet. Om vinteren
gikk både denne og ovennevnte Fargo, stort sett i tømmertransport til Somma Sag og trelast til Spiralux.
I 1960 ble det kjøpt en
Bedford til, som i hovedsak var engasjert for Statens Vegvesen. Og i
1964anskaffet en Steyr 586, tømmerbil med en-akslet henger og nyutviklet
Isaksen to-tromlet lastevinsj.
I 1966 ble bilparken byttet
ut med en ny Volvo N86 m/tipp og en ny Scania 56 tømmerbil m/Isaksen to-tromlet
lasteapparat, som ble byttet ut med ny Jonsered
hydraulisk lastekran. Sjåføren kunne nå betjene hele laste- og losseoperasjonen
alene.
Hovedtransporten av tømmer har i hovedsak vært fra Somdalsområdet og
til Follum Fabrikker og Somma Sag, men deltok også i
1968 i transport fra en stor drift fra Breitjernområdet på Vestsiden.
I 1970 avsluttet Brødrene
Bakken transportforretningen og overlot bilene til sine sønner, Bjørn og Sverre
Bakken.
Tak til Sverre som har gitt
meg disse opplysningene.
Sverre Bakken Transport (1970 – 2002)
Sverre (sønn av Kristian)
overtok tømmertransporten etter Brødrene Bakken i 1970. (Se ovenfor). Han
utvidet snart med en tippbil. Investerte fort til
moderne tømmerutstyr med en Scania 110 med bakmontert
hydraulisk kran og 2-akslet henger. Foruten å transportere tømmer på korte
avstander som til Follum, Soknabruket, Fjøsviken Sag og Begna Bruk, var dette
tidsmessig utstyr på lengre avstander, så han kjørte også til Bamle Cellulose, Nøsted Bruk i
Drammen og Sande Paper Mill.
I 1982 solgte han bilen til
Kåre Kristiansen. Et halvt år senere startet han opp med transport av ledningsstolp for Skogeiernes Impregneringsverk med
spesialbil og utstyr for transport av lange lengder. Dette innebar inntransport
av rå ledningsstolper fra skogene i Buskerud og Vest-Oppland, og uttransport av impregnerte
ledningsstolper til store deler av Sør-Norge. Etter en tid byttet han ut stolpebilen
med planbil, og gikk over til anleggsdrift og
grustak. I 1993 ble sønnen, Stian, med i firmaet.
I 2002 solgte Sverre til
Raastad Transport på Hallingby, og dermed var en epoke med lastebiltransport i
Somdalen over.
Bjørn Bakken Transport (1973 – 1996)
Bjørn, sønn av Gudbrand,
overtok tippbilen etter Brødrene Bakken, og begynte sin transportvirksomhet i
1973. Utvidet utstyret med tømmerutstyr, bakmontert
kran og 2-akslet tømmerhenger i tillegg til plan. Virksomheten var kjøring for
Vegvesenet om sommeren og tømmertransport og eventuelt brøyting for Vegvesenet
om vinteren.
Bjørn innstilte
transportvirksomheten 1996.
Elling Pålsrud Transport